Skal byen lykkes med sirkulær utvikling langs sjøfronten, må det planlegges for det nå.
Under One Ocean Week deltok Taral Zahl Jensen fra Opus i debatten om sirkulær byutvikling langs sjøfronten. Budskapet var tydelig: Skal Bergen bruke overskuddsmasser som ressurs og samtidig styrke både byliv, naturkvaliteter og gjennomførbare prosjekter langs sjøen, må kommunen planlegge for det nå.
Hvordan Bergen bruker overskuddsmasser i årene som kommer, handler ikke bare om logistikk og deponi. Det handler om hvilken by Bergen skal være. Under debatten Sirkulær byutvikling langs sjøfronten – overskuddsmasser som ressurs under One Ocean Week møttes politikere, fagfolk, forvaltning og byutviklere for å diskutere hvordan byen kan bruke egne ressurser klokere i utviklingen av sjøfronten. Her deltok også Taral Zahl Jensen, arealplanlegger og partner i Opus.
Et av de tydeligste poengene fra scenen kom fra statsforvalter Liv Signe Navarsete, som oppfordret Bergen kommune til å bruke kommuneplanens arealdel aktivt: Utfyllingene byen ønsker, må inn i KPA. Poenget var like enkelt som det var viktig: Plan er politikk. Dispensasjon er juss.
Utvalgsleder for byutvikling i Bergen bystyre, Chris Jørgen K. Rødland, fulgte opp.
Byrådspartiene er positive til å bruke utfylte masser som ressurs, det kan bidra til mer byggeland, byreparasjon og tilgjengeliggjøring av strandsonen. Her må kommunen spille en aktiv rolle, og vi tar med oss dette i arbeidet med KPA, sa Rødland.
For oss i Opus treffer dette kjernen i debatten. KPA er det overordnede verktøyet som setter retning for byens utvikling. Det er her politikerne åpner og lukker mulighetsrom. De mer detaljerte avveiingene og konsekvensutredningene kommer i de påfølgende planene. Skal Bergen lykkes med sirkulær sjøfrontutvikling, må ambisjonene derfor inn i de overordnede grepene – ikke overlates til enkeltsaker og dispensasjoner.
For utbyggere, grunneiere og andre aktører langs sjøfronten handler dette også om forutsigbarhet. Når kommunen avklarer retning i KPA, blir det lettere å utvikle prosjekter som både er politisk relevante, planfaglig robuste og realistiske å gjennomføre. Nettopp i skjæringspunktet mellom politikk, plan, naturhensyn og gjennomførbarhet ligger også Opus sin rolle: å hjelpe kunder med å utvikle prosjekter som skaper verdi, tåler offentlighet og bidrar positivt til byen.
Samtidig viste debatten at dette ikke kan reduseres til et spørsmål om utfylling for utbyggernes del. Gjort riktig handler det om langt mer: allmenninger, bedre tilgang til sjøen, nye byrom, bedre bomiljøer, mer robuste nabolag og styrking av livet i sjøen. Et viktig poeng fra fylkeskommunen var nettopp dette: Det som bygges for alle, er lettere å få aksept for.
Dette perspektivet er også viktig for Opus. Bergen kan ha ambisjon om å bli Havbyen med stor H – en by som bruker sjøfronten mer strategisk, og som med naturhensyn som tydelig premiss legger til rette for både økt biologisk mangfold og bedre byliv. Da må utfylling forstås som et mulig virkemiddel, ikke et mål i seg selv. Med Naturloven som bakteppe, et friskt hav som ledestjerne og en attraktiv by som mål, kan dette bli et tydelig uttrykk for bærekraftig byutvikling.
Taral løftet i debatten frem at dagens situasjon ikke må få definere byens muligheter for all fremtid. Laksevåg kan ikke låses av en trafikkanalyse av Damsgårdsveien slik gaten fungerer i dag.
Det blir for tabloid å snakke om utfylling bare som noe som gjøres for utbyggerne. På steder som Laksevåg handler dette om å bygge et stort nok byområde til at det kan bære et marked, et mangfold av tilbud og et hverdagsliv med lavere transportbehov. Det er noe av det mest bærekraftige vi kan få til gjennom god byplanlegging, sier Taral Zahl Jensen.
Debatten viste også at det finnes reelle målkonflikter. Natur må ikke bygges ned unødig, og myr, sjøbunn og eksisterende kvaliteter må tas på alvor. Nettopp derfor er politisk planlegging så viktig. Flere i panelet pekte på at utfylling må utformes slik at den faktisk kan bidra til å gjenskape sjøbunn, forbedre miljøtilstanden i sjøen og skape gode bomiljøer på land. Staten ble også utfordret til å ta større ansvar, ikke minst fordi store samferdselsprosjekter genererer betydelige mengder overskuddsmasser.
For Opus er konklusjonen klar: Bergen har et unikt mulighetsrom langs sjøfronten. Men skal byen lykkes, må det planlegges helhetlig og med større vilje til å se ressursbruk, mobilitet, naturhensyn og bykvalitet i sammenheng. Den pågående rulleringen av KPA må derfor ikke bli et hinder for denne typen løsninger, men tvert imot bidra til handlingsrom for sirkulær ressursbruk, transformasjon og utvikling av gode nabolag ved sjøen.
Ambisjonen må være høy. Ikke bare å håndtere overskuddsmasser bedre, men å bruke dem som et strategisk grep for å utvikle en mer attraktiv, fremtidsrettet og naturbevisst by. For kundene våre handler dette om å forstå mulighetsrommet tidlig – og om å utvikle prosjekter som både styrker byen, tåler planprosessene og lar seg gjennomføre.
Takk til arrangørene for en viktig og aktuell debatt om hvordan Bergen kan utvikles med større grad av sirkularitet, lavere utslipp og bedre ressursutnyttelse langs sjøfronten.
Sirkulær byutvikling langs sjøfronten – Overskuddsmasser som ressurs