Det stormer rundt by- utviklingen i Bergen, og nå kommer EU med krav som vil gjøre dette enda mer utfordrende.
Kronikk i BA 03.11.21
Daglig leder i Opus Nancy Jøssang
Om ikke aktørene i Bergen forstår alvoret og tar store grep, vil mangfoldet i byen kunne reduseres og kun noen få store utviklere stå igjen som vinnere.
Bergen kommune har store ambisjoner for byutviklingen, og skriver selv på sine hjemmesider at «Bergen skal være en aktiv, attraktiv og grønn storby, samt være en foregangskommune på miljø og klima med mål om å være fossilfri innen 2030». Bergen er elsket av innbyggerne, og en bærekraftig byutvikling vil for mange også handle om å ivareta byens identitet. For best å ivareta og videreutvikle byen på en god måte, er det en forutsetning at de som skal gjøre denne jobben kjenner byen og menneskene som bruker den godt.
Selv om bærekraft har vært på alles tunger i flere år nå, har det manglet på gode, standardiserte verktøy og definisjoner for å vurdere hvorvidt noe er bærekraftig eller ikke. Dette har EU nå gitt oss et svar på, og svaret er taksonomien.
Taksonomiens overordnede mål er å gi banker, investorer og forsikringsselskap et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere hva som er bærekraftig, og på denne måten stimulere markedet for bærekraftige investeringer og grønn vekst. Dette vil også i høyeste grad gjelde for byutvikling – der alle prosjekter er avhengig av kapital fra bankene for å gjennomføres.
Flere opplever det som både tungt og omfattende å sette seg inn i taksonomien, men de har egentlig ikke noe valg.
Taksonomien retter seg i første runde mot større, børsnoterte virksomheter, og danner grunnlaget for hvordan de skal rapportere på bærekraft i årene som kommer. Bankene har allerede begynt å stille strengere krav til kundene sine når det kommer til å dokumentere bærekraft i prosjekter som skal finansieres. Det er de helt avhengig av fordi taksonomien påvirker bankenes tilgang på kapital.
De fleste av landets banker tilbyr grønne byggelån – billigere lån med bedre rentebetingelser – til kunder som har en plan for energi og miljø i sine prosjekter. Kunder som ikke innfrir bankenes grønne krav, må ta til takke med dyrere lån, som igjen kan påvirke lønnsomheten i prosjektene og på sikt også konkurransekraften i markedet. Resultatet er at det kan oppstå et klasseskille mellom aktørene som skal bygge byen vår.
Bankene baserer i dag innvilgningen av grønne lån på kjente sertifiseringer som Svanemerket, energimerkeordningen og Breeam-Nor, men nå kommer taksonomien inn fra sidelinjen og rokker ved det etablerte fundamentet. Det betyr at kunnskapsnivået må løftes både i privat og offentlig sektor. Vi må nå over på en felles plattform og dele kunnskap mellom aktørene i Bergen.
De store, børsnoterte eiendomsutviklerne i Norge har for lengst begynt å forberede seg. De mindre aktørene, som kanskje ikke ennå har tatt stilling til taksonomien i det hele tatt, risikerer å bli tatt på sengen når den begynner å få skikkelig fotfeste i markedet.
På sikt kan dette få store konsekvenser for SMB-markedet. Det verst tenkelige scenarioet er at bare de største aktørene overlever, de som rapporterer i henhold til taksonomien. Bergen trenger et mangfold av utviklere, både store og små, for å ivareta de ulike behovene til menneskene som bruker den både i sentrumskjerne og randsonene av byen vår.
Vi trenger derfor et kunnskapsløft hos alle som jobber med byutvikling. Kommune, fylket, eiendomsutviklere, entreprenører og investorer må alle ta inn over seg de nye kravene.
De små og mellomstore bedriftene må forstå alvoret, og få på plass strategier og handlingsplaner for å sikre at de er godt rustet for de store omveltningene som nå skjer i markedet. Tas det ikke grep, risikerer de å falle utenfor, og klasseskillet blir et faktum. Samtidig er taksonomien også en fantastisk mulighet for bransjen til å øke sin takt for innovasjon og utvikling.
Taksonomien vil også sette samspillet mellom offentlig og privat sektor på prøve. Derfor er det viktig at Bergen kommune sørger for god tilrettelegging, og at kravene som stilles for byutviklingsprosjekter er i tråd med taksonomiens retningslinjer.
Vi står nå ved et veiskille, der bedriftenes evne til å ta innover seg konsekvensene av de nye bærekrafts kriteriene vil bli avgjørende. Om vi ikke tar grep nå, risikerer vi at taksonomien spiser opp mangfoldet av aktører som bidrar til å forme byen vår.
Så da er det betimelig å spørre om Bergen skal være en by med mangfold, eller byen for de store.
Les kronikken i Bergensavisen 03.11.21
Fra frokostseminar om taksonomi i samarbeid med DnB 3.november
Bilder av Ingrid Gjøstein
